Om tid og prioriteringer...

I det siste har jeg syntes synd på meg selv. Tidvis veldig synd på meg selv. Fordi jeg går på medisin. Fordi jeg på grunn av medisin må slutte med det jeg synes er kjekt. Som f.eks Navigatørene.

Etter to år som medarbeider er det nå slutt - jeg har i alle fall blitt takket av på Årsmøtet og er iferd med å avslutte mine oppgaver. Avslutte fordi jeg ikke trives? Fordi jeg ikke orker mer? Absolutt ikke! Er det noe som gir meg masse så er det nettopp det å få lov til å være en ressurs i studentarbeidet, få snakke med masse unge mennesker som befinner seg på et sted i livet jeg nettopp har vært, og allikevel ikke lengre er. Det å plutselig være eldst, være en andre ser opp til som en " voksen" det føles merkelig, og jeg blir ydmyk og noen ganger litt redd av å tenke på det å skulle være et forbilde. Men mest av alt så gir de meg så utrolig mye disse menneskene som så åpent deler fra livene sine, fra de gode dagene og de rett og slett helt forferdelige, pyton. Å få lov å sitte som tilhører, betrakter, medvandrer i slike samtaler er noe av det mest givende jeg kan være med på.

Så selvfølgelig er det tungt å si at til høsten blir jeg fulltids student og mer enn det -men når jeg kommer til meg selv og ser alt jeg faktisk får lov å lære på dette tidvis altfor tunge, høytflygende, teoretiske, fysiske studiet, så blir jeg takknemlig. Og så vet jeg at til jul ( forhåpentligvis) så er jeg et stoooort skritt nærmere å stå friere til å disponere tiden min.

Og apropos tid. Kommer den, eller går den? Har vi tid, eller tar vi oss tid? I en tid som denne, hvor vi helst skal ha med oss alt mulig, og vi proppes fulle av informasjon om hva alle andre bruker tiden sin på, så er det ikke rart at tiden ikke strekker til.
Hadde de bedre tid før? Det virker slik - men døgnet hadde fortsatt 24 timer, og alle fikk vi, og får vi utdelt like mye. Akkurat der er faktisk verden rettferdig. Døgnet har ikke flere timer for noen, selv om det kan virke slik.
Så - hva tar jeg meg tid til? Hva tar du deg tid til? Er du fornøyd med prioriteringene dine? Hva prioriterer du vekk? Skulle du ønske prioriteringene var annerledes? Vel - det er din tid.

Mine prioriteringer det neste halvår blir visst mer utfra en dyd av nødvendighet mer enn det jeg har mest lyst til. Men så er det nå engang slik, at et medisinstudium tar til sist slutt ( selv om det kan virke uendelig langt frem i tid...), men de gode samtalene, og behovene for de, nye studenter, nye spørsmål om livet og om troen - vel, de tar ikke slutt. Så hva fremtiden bringer, vel, det vil tiden vise. Og tiden, den jeg har fått utdelt, håper jeg å benytte best mulig, hva nå enn det vil innebære..