søndag 12. juni 2011

I endring


Forrige helg stod jeg på ferja og skuet over til mitt første hjem. Stedet hvor jeg tilbragte mine første år. Hvor jeg lærte å gå, sykle, leke i sandkassa, hvor jeg hadde mine første fjellturer, iført røde gummistøvler, hvor jeg plukket pinseliljer ved dragehusene, hvor jeg sprang på vinduskarmen, gikk i barnehagen og barnekoret "Yngste røster" og hadde mitt første møte med en Overhead :)
Huset hvor jeg ble storesøster, først en gang, så en gang til.

Balestrand.



Jeg stod på ferja og lot minnene flyte fritt, tilbake til en tid som i mitt hode har fått et glansbildepreg av lykke og bekymringsløse dager. Det var de sikkert ikke, men allikevel har stedet en helt spesiell plass i mitt hjerte.
Og det å stå og se innover på fjellene og husene som lyste opp i lia der, gav livet perspektiv, som en endeløs rekke av hendelser, av forandringer, hvor hver dag etterlater oss litt endret, litt annerledes enn vi var igår.

Denne uken ble min lillebror pappa, og jeg har med ett også inntatt en ny rolle - som tante.
Det å stadig bli tildelt nye roller gir en på mange måter flere bein å stå på, og jeg kjenner at det er godt.
I disse dager tenker jeg mye på min rolle som medisinstudent - den vil være over om noen måneder, og kanskje trer jeg inn i en ny rolle, som lege. Men om det hadde vært den eneste rollen jeg hadde, hva ville skjedd med meg dersom den rollen forsvant? hva ville det gjøre med meg som person? hvor ville min identitet være? hvem ville jeg vært?
Å legge hele sin identitet i at man har en rolle, en oppgave - vel, jeg tror det er risikablet, for fallet kan bli så stort om rollen bortfaller.
Noen roller er evige, andre er midlertidige. Og på mange måter er det godt - jeg er veldig veldig glad jeg ikke alltid vil være student. Men datter, søster, tante, det vil vare, og vil for alltid prege meg.

I sommer skal jeg inn i en rolle som leder på en leir for barn og ungdom i Latvia. Det er for meg en helt ukjent rolle, fordi jeg gjennom den vil møte helt nye mennesker, med et annet språk, og en helt annen bakgrunn enn den jeg selv har. Hvordan vil min oppvekst, min kultur, min livsinnstilling virke som fordel og ulempe i møte med de? Jeg er spent, og gleder meg.

Og i alle disse rollene funderer jeg på hvor jeg legger min identitet? Legger jeg den i det som varer, hos Han som varer, eller legger jeg den i de rollene som er her idag, men er borte imorgen? Hvor legger du din?

Nyt de lange lyse kveldene dere!

1 kommentar:

Anonym sa...

Ingvill!
Takk for at du deler dine tanker. I eksamenstider er det fort gjort å glemme å stoppe opp. Det er kanskje da en trenger det mest. Takk for hjelpen!

Åge