fredag 2. september 2011

The tree of life



Har akkurat vært på kino og sett The Tree of life. Kanskje en av de mest lovende, dypsindige filmer jeg noensinne har sett - eller det var i hvertfall det jeg trodde da den startet.
Med Guds spørsmål til Job "Hvor var du da jeg skapte verden?" som åpning lå veien klar for en filmopplevelse av de sjeldne. Ved hjelp av fantastiske sekvenser fra Hubbles teleskopet og en finurlig og vakker måte å fremstille Skapelsen på gir den et perspektiv på oss mennesker, og på den Gud som har skapt oss, som kan få enhver postmodernistisk nordmann til å tenke.Hvor små vi er i den store, enorme sammenhengen, og samtidig hvordan vi er underfullt skapt som kronen på et skapelsesverk av dimensjoner vi ikke har forutsetninger for å ane størrelsen på.

Hvordan lever vi livene våre? Hvilket perspektiv har vi? Og hvilken himmel lever vi under - den skapte, eller den vi febrilsk prøver å skape selv? Hva betyr tanken om Gud i våre liv, i vår hverdag, i våre tragedier? Hvordan forholder vi oss til Han, og ikke minst, hvordan forholder vi oss til hverandre og oss selv? Som postmoderne mennesker, hvis kunnskap om det skapte, og evne til å skape stadig øker, bøyer vi oss for en Gud, eller opphøyer vi oss selv til gud?

Filmen vil mye - enormt mye. Og dessverre er det nok her det stopper litt opp. For den ender med ikke å tørre å virkelig gå inn i de vanskelige spørsmålene den sirkler rundt. Den sender ut et mangfold av symbolikk, så mettet at det nesten hadde lønt seg å kjøre den i sakte film for å få med seg alt. Trådene blir dessverre for mange og for løse til å føre oss noen vei, og det som starter som en fantastisk illustrasjon på en bibelsk skapelsesberetning ender som en litt tannløs "nirvanatilstand" enhver religion kunne tatt i eie. Den minner oss om Gud, men glemmer den Veien Han har sagt er den eneste til Han.
Den illustrerer tidvis vakkert hvordan forskjellige mennesker tilslutt fårfred med Gud på så vidt forskjellige måter, men jeg mener den kunne gått dypere i de store "Hvorfor Gud?" som stiger opp fra menneskene i filmen.

Men kanskje klarer den å skape noen tanker om Gud i hodene på tilskuerne, jeg er bare redd de får for lite substans til å bli hengende igjen...

Gå og se selv :)

1 kommentar:

Minda sa...

Kunne ikke vært mer enig! Så filmen igår og følte meg litt som et spørsmåøstegn etterpå :)

Ser dere forresten veldig godt for meg oppe i leilighen der dere ler av deres egen livs-situasjon for øyeblikket :)
Glad i dere jenter! :)