En tid for alt..

Det er definitivt høst. Ute slipper tett tåke regndråper ned mot en allerede godt fuktet bakke. Inne er stearinlysene tent og pleddene flittig brukt. I helgen var det sommer heime østpå. Sommer med et glimt av høst - som spredte malingflekker i rødt og gult på enda grønne blader. En tid for sommer - en for høst. En tid for å arbeide og en for å hvile... Å hvile. Hva betyr det?Dypest sett? Hvile. Et godt ord, et håpefullt ord. Mangfoldig, rolig. Et lengtende ord. For hvem ønsker vel ikke å hvile? "Kom avsides med meg og hvil dere litt" sa en gang en mann hvis hjerte svømte over for menneskene rundt seg. Tilbaketrekning - retreat - vekk fra fronten, fronten vi danner oss hver og en i våre liv. Hvile. Sabbatsår for trette åkre. Hvile. Å hvile har en hensikt; å samle krefter for på ny å ta fatt. På ny å sette redskap i jorda, forvalte det vi har fått. Men hvilen er like viktig som arbeidet. Uten hvile jobber vi dårlig. Så hvordan hvile? - jeg måtte tenke meg om, hvordan hviler jeg? Når trekker jeg meg bort fra fronten i mitt liv? Når hviler sjel, og når hviler kropp? Noen ganger hviler de visst sammen - med en god film for eksempel. Andre ganger hver for seg. Som når tankene vandrer fritt mens kroppen løper i regnet. Er det greit å hvile da? Virkelig hvile? Vi er jo unge! Unge hviler vel ikke? Det er for mye som må gjøres - nå. Når arbeid og hvile flyter sammen - vel, da gjøres ingen av delene særlig effektivt. På alle livets områder finnes fallgruver, dype som sådann - men den dagen vi tror at vi kan fortsette i det evige uten virkelig å hvile, både fra tanker og arbeid, vel, da får vi en lang vei å klatre opp igjen. Ordet"tro" er på en stillehavsøy visstnok oversatt med "Å hvile i Jesus med hele sin tyngde"..... tankevekkende. Når hviler du best?