Jeg er kresen når det gjelder sangtekster, noe som ofte resulterer i at mye mainstream musikk taper seg når jeg får hørt på teksten. Men nå for tiden kjører jeg bilstereoen på full guffe for nettopp en svært så mainstream sang: Treasure av Bruno Mars.
Hvem han er og hva han står for aner jeg ikke, men han har noen svært så treffende tekster innimellom.
Hovedpoengene med nettopp denne sangen, om enn pakket passe inn som et billig sjekketriks er nemlig følgende:
" La meg fortelle deg noe om deg selv; du er nemlig flott, veldig flott, men allikevel går du rundt her og skulle ønske du var noen andre.
Jeg vet at du ikke vet det, men du er flott, veldig flott! Du er en skatt!"
( veeeldig fritt oversatt, og sjekketriksmentaliteten er godt tonet ned ;)
Det fikk meg uansett til å tenke når jeg hørte sangen, at ja, sånn er det vel ofte. Vi går rundt her og er vår egen verste fiende, og dømmer oss selv hardere enn alle andre. Og tillegger vår egen kunnskap lite verdi helt til det gjelder kunnskapen om nettopp mangelen på kunnskap - hos oss selv. DA spiller det liten rolle hva andre rundt oss sier; vi vet selv best; at vår kunnskap, våre gode egenskaper, eller vårt utseende aldeles ikke er så bra som folk rundt oss prøver å fortelle oss.
Paradoksalt??
Kanskje må vi alle bli flinkere til å si til hverandre det vi har så vanskelig for å si til oss selv:
Du er flott, veldig flott!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar