Nyerfaren

Min kjære venninne Ellen Marie gav meg et nytt ord her om dagen, nemlig ordet Nyerfaren.
Det frembragte et smil om munnen, og fikk tankene i gang.
Ofte omtales man jo enten som uerfaren, eller erfaren. Det er virkelig endepunktene i et svært så langt kontinuum. For det skal jo ikke så veldig mye til før man ikke er helt uerfaren lengre, men det tar ofte tid å bli erfaren.
Derfor passer ordet nyerfaren godt på så mye.
I min hverdag nå f.eks er jeg veeeldig nyerfaren på mange tilstander, mens sår hals begynner jeg vel kanskje å kunne kalle meg erfaren, eller kanskje "semi-erfaren" på.
Når det gjelder julekakebakst må jeg vel også kalle meg nyerfaren - i hvert fall siden laging av deig ikke lengre overvåkes av erfarne foresatte. Da må man jo gjerne prøve og feile litt. Og kanskje fører den nye erfaringen til nye kaker, nye tradisjoner, osv.

For min del er det slik at det ofte er trygt å gjemme seg bak unnskyldningen at jeg er uerfaren, men ofte blir det feil å si det, for mye av det man møter i livet har man jo møtt før. Da er det kanskje greit å være ydmyk å si da, at "dette er jeg ganske nyerfaren på" - nærmere sannheten kommer man jo faktisk sjelden.....