Fokus

Til min store forskrekkelse ser jeg at det snart er jul, folk har visst planlagt og handlet, pakket inn og gjort klart, bakt kaker og pynta - det er førjulskos og adventstid.
En tid for å vente i glede og spenning, i takknemlighet og håp, til Han som lot seg føde inn i verden som flyktning og "bastard", inn i en urolig tid, inn i en mørk tid. For å gi menneskene lys, et evig lys i mørke.

For min del må jeg med skam meddele at Hans ankomst, og feiringen av den har kommet ikke bare litt i skyggen, men helt i bakevja... For hva er vel en frelsers komme mot lyset i tunelen som sier at år med studier ( som jeg selv, ingen andre, har valgt...) endelig er over. Ja i forhold til DET blekner vel alt...

Det har vært en bisarr høst, og jeg må med skam melde at jeg lot meg rive med, i et stress, et jag som gjorde at hadde det ikke vært for mine nærmeste er jeg redd jeg helt og holdent hadde mistet fokuset på hva livet egentlig handler om.
Og så sitter jeg her, fem dager før jeg, hvis alt går etter planen, aldri mer skal være medisinstudent, og lurer på om dette var siste gangen.
Siste gangen jeg mister fokus... Og jeg vet dessverre svaret så altfor godt. Nei, mest sannsynlig ikke. Det er så mange ting som så lett sluker oss, som så lett gjør at vi mister fotfeste, mister av syne det som er viktig i livet.
Høsten har, om ikke annet, fått meg til å tenke; "dette er mitt liv, jeg har alle muligheter til å gjøre hva jeg vil med det. Hva vil jeg med det? hva er viktig? og hva er kun streben for tomhet?"

Jeg har mange spørsmål, få svar. Men en ting vet jeg; at diplomet for vel gjennomført semester, vel, det er det ikke jeg som skal ha, men han som har stått med meg igjennom alt. Det er der bragden ligger, det er der essensen ligger.




"They say life makes sense backwards, only you´ve got to live it forward"