Veien videre

Det er 1.januar, og et nytt år ligger foran oss som et enormt lerret som innbyr til vill utfoldelse med fargeblyantene. Jeg elsker denne tiden av året, samtidig som den gjør meg svært så ettertenksom: Har jeg oppnådd det jeg håpet på ved forrige årsskifte? Har jeg kommet dit jeg ville? Kan jeg lukke det kapitelet av mitt liv som heter 2008 og være fornøyd med at jeg ikke kan korrigere noe av det som er skrevet på de sidene? For all del, vi gjør jo støtt og stadig små eller store ting vi angrer på, men jeg mener sånn i helhet?

Og når de tankene har surret og gått en stund melder andre tanker seg: hva ønsker jeg for 2009? Hvor håper jeg å være om ett år? hvordan håper jeg at jeg har utviklet meg?
Det er en spennende tid, en mulighetenes tid. Handelsstanden kaller det gjerne forsetter, og de har en horde med ting som skal hjelpe oss å holde forsettene vi setter oss, enten det er personlige trenere, nikotinplastre, eller andre ting som skal hjelpe oss til å bli mer lykkelige.
Men det viktigste vi kan gjøre er ikke å sponse handelsstanden ( for all del, i disse krisetider bør vi vel gjøre det også..) men å se etter hva vi selv både kan og vil.

Jeg vil brenne for noe! Ja, virkelig brenne for noe! Jeg kan lett engasjere meg i mange ting, men det er ikke så mange ting jeg med hånda på hjertet kan si at jeg virkelig brenner for. Det håper jeg at jeg i større grad kan gjøre om et år, og ikke bare si at jeg brenner for noe, men også si at jeg gjør noe med det, at jeg holder ilden og engasjementet ved like ved å gjøre noe for det jeg brenner for.

Brenner du for noe? Har du en sak, et formål, en person, eller en overbevisning som gjør at veien fra tanke til handling både blir lettere og kortere?
Hvis ikke; ønsker du å brenne for noe?

Jeg tror det å brenne for noe er en enormt viktig drivkraft for mennesker. Og sett utifra et individuelt perspektiv er det egentlig det samme hva du brenner for. Selvfølgelig er det ikke alle saker som gagner samfunnet like mye, men dersom det gagner individet er det ofte at det også drypper litt på samfunnet. Mennesker som har mistet alt håp, som ikke ser noen grunn til å leve,som ikke skjønner hva som er meningen med at nettopp de vandrer rundt her - har mistet den flammen som holder oss gående. Kanskje trenger de noen som brenner for de? Som kan hjelpe de til å finne igjen gnisten?

Det er helt utrolig hva som kan sette hjerter i brann! Jeg synes Knut Jørgen Røed Ødegård ( han "stjernemannen") er et enormt godt eksempel på at man kan brenne for de merkeligste ting. Stjerner er flott, for all del, men å snakke med et slikt engasjement om de, vel, du må jo bare beundre det! og kanskje blir man litt misunnelig også: hvorfor kan ikke jeg brenne for noe på en slik måte?
Etter å ha bodd i Bergen noen år innser jeg også at fotball er virkelig noe man kan brenne for, og i Bergen brenner de jo bokstaveligtalt for Brann.

En skal absolutt ikke sette opp en verdiskala over hva det er "best å brenne for", fordi vi mennesker er forskjellige, og vi har alle forskjellig horisont selv om vi lever under den samme himmel. Men jeg vil oppfordre alle til å finne noe å brenne for.
Og gjør deg selv, og alle andre en tjeneste; ikke tenk over hverken hva som er politisk korrekt, eller hva som vil falle i god jord hos dine venner og familie. Nei, lytt etter, kjenn etter i ditt eget hjerte, hva som opprører deg og oppgløder deg - og gå for det.

Kanskje gagner det kun deg selv i første omgang, eller kanskje gagner det andre i nære eller fjerne himmelstrøk. Det flotte med oss mennesker er at eier evnen til å føle. Og følelser kan lede til store ting.

Verden trenger deg, verden trenger din hjertebrann, og du trenger den selv også...

Lykke til med brannstiftingen - og vær varsom så du ikke fungerer som brannslokningsapparat for andre :)